Föräldrar.... (långt)

Jeg er så ehldig at jeg har en mamma som er helt underbar, hun gikk fra min far for ca 10 år siden. Da hadde hun levd i 15 år med en voldelig mann. Jeg har sett min far slå min mamma. Mamma møtte en gammel ski kompis for 10 årsiden og de ble forelsket over en helg mamma var på ett skirenn. Når hun kom hjem hadde hun fått nok mot til å gå fra min far. Dette er det smarteste hun har gjort. Mannen mamma møtte har stilt opp mer som en far enn hva min ordentlige far har gjort, og jeg elsker han som en far. Min far er maipulerende, voldelig og lyver. Min m2b liker han virkelig ikke, og ikke jeg heller.
Desverre var ejg så dum at ejg ringte min far i går for å få det nye mobil nr til min lille bror. Min mamma har nettop hatt innbrudd så hun trengte en undersift av min bror (men han telefon er jo stjålet..) jeg får vite at han ikke har noe nytt nr men har fått nytt sim kort. Min far klarer å si at han tror at det er noen av min bror sine kompiser som har brutt seg inn hos mamma. Han beskjylder sin egen sønn for noe han ikke har noe med, eller vet noe om. Hvor langt har man ikke sunket når man sier noe slikt????
velkommen til den syke verden!